OTESIM LECION

Un somnie

somnie
Traum

„In fact, yo havet un drolli somnie just nu,“ racontat un irlandeso. „Yo revat, que yo esset in Roma e visitat su Sanctitá, li Papa. Apen yo hat tappat sur li porta, quande il self apertet it. – „A, Pat, es it Vu, qui ha venit, o alqui altri?“ – „Advere, Vor honore, it es yo e nequi altri.“ – „Ples venir con me in li superior etage!“ il dit me. E ta esset un separat chambre, bellissim equipat, quel yo ne ha videt jamá. „Ples sider,“ dit su Sanctitá, „quo Vu vole?“ – Yo meditat durant un moment, e in fin yo dit: „Un glass de fort trinc.“ – „Deve it esser frigid o calid?“ – „Calid,“ yo respondet. E su Sanctitá departet por aportar li trinc, ma il esset absent tro long e interim yo avigilat me. Quam yo nu repenti, que yo ne hat petit le dar me it frigid.“

drolli
drollig
racontar
erzählen
Papa
Papst
apen
kaum
tappar
klopfen
honore
Ehre
equipar
ausstatten
jamá
je(mals)
meditar
sinnen
trinc
Getränk
departer
fortgehen, abreisen
interim
unterdessen
avigilar
wecken, erwachen
repentir
bereuen
petir
bitten

Aforismes

de Otto Weiss.

Pri un cose noi omni concorda: ne existe plu abominabil erras quam tis del altres.

concordar
einverstanden sein
abominabil
abscheulich

It es sovente plu facil pardonar un injurie quel noi ha causat a un altrihom.

injurie
Unrecht

Li opinion de mani autor es acceptat del publica – quande il self ha abandonat it ja delong.

mani
manche, -r, -s

Mani nómina se idealist: proque il vole viver ne por, ma per un idé.

Un conosset patriot ha dit: „Yo ne comprende que alcun hom vole nascer quam extraniano.“

extraniano
Ausländer

On posse tacer pro divers motives: anc pro to que on have necos a dir.

tacer
schweigen

Homes (anc Vu ha certmen constatat it) have plu de témpore, quande illi vole alquicos de nos, quam quande noi vole alquicos de illi.

A un yun mann, qui fanfaronat pri su saventies, un old mann dit: „Vu es felici, qui vive ancor in ti etá, quande on save omnicos.“

fanfaronar
prahlen
etá
Alter

Quam inprudent it vell esser, so noi vell dir a nor conossetes: „Yo have exact tant interesse por Vos quant Vu por me.“

inprudent
unvorsichtig, unklug

Quande un hom di: „Un de nos erra,“ yo save strax, quem il allude.

alluder
anspielen

Cermen Vu conosse ti person, qui quande on parla pri un altrihom, comensa strax parlar pri se self.

Bon respondet

„Ples pardonar me, Senior,“ dit un tre serios apparent mann a un jolli hom, qui stat fumant un grand cigar sur li strada, „quant cigares Vu fuma in un die?“

serios
ernst
jolli
lustig
fumar
rauchen

„O,“ li response esset, „forsan quar o quin.“

„Quin cigares in un die fa triant quin in un semane, circa un cent quinant in un mensu, e plu quam mill ot cent in un annu. Ples supposir, que Vu vell har economisat omni ti moné, quel Vu ha espenset a tabac! Vu vell posser forsan esser li possessor de ti bell micri dom, quel Vu vide ci a levul.“

a levul
links

„Esque it es Vor, mi Senior?“

„O no, yo ne possede un dom.“

„Esque Vu save, de qui it es?“

„No.“

„It es mi!“

Aforismes

To quo yo time max mult, es li timore. (Montaigne.)

Ti qui es fidel, conosse solmen li trivial láteres del amore. Solmen li ínfidel conosse li tragedies de it. (Wilde.)

fidel
treu

Existe international artistes qui nequande aprende un lingue perfect: illi es li nativ extranianos. (Moszkowski.)

Li fanatisme es li sol fortie de vole quel anc li débiles e li íncertes posse manifestar. (Nietzsche.)

débil
schwach

Poc homes pensa, ma omnes vole haver opiniones. (Berkeley.)

Un mann qui interprende viver per li favor del musas, yo vole dir, per su poetic talentes, appari me in alcun maniere quam un puella qui vive per su charmes. (Schopenhauer.)

interprender
unternehmen
puella
Mädchen

Dilettantes, dilettantes, talmen tis qui cultiva un scientie o un arte pro amore o joy pri it, pro lor delecte, es nominat con despecte de tis qui occupa se pri illi pro profit, proque les delecte solmen li moné, quel es gañabil per to. (Schopenhauer.)

despecte
Verachtung

In mani landes on have ti opinion: tri ásinos constitue junt un intelligent hom. Ma to es profundmen fals: pluri ásinos in concret fa li ásino in abstract, e it es un horribil animale. (Grillparzer.)

ásino
Esel
constituer
bilden
horribil
schrecklich
animale
Tier

Un solari systema es solmen un punctuat profil del mundan genie, ma un homan ocul es li miniatura del solari systema. (Jean Paul.)

Iguanodon

Durant mi viage a Stockholm yo visitat anc li natur-historic muséo e yo esset vermen impressionat per li granditá opressiv del skelete del antediluvian iguanodon. Benque yo conosset teoricmen li dimensiones e li grandore de ti prehistoric gigant, li realitá superat omni imaginationes. Li longore del caude es tam grand, que it ne have spacie in li grand sala, ma on ha devet divider it e posir li detra-parte parallel al skelete.

viage
Reise
impressionar
beeindrucken
dilovue
Sintflut
benque
obgleich
superar
übertreffen
caude
Schwanz
spacie
Raum

Su altess, li prince de S., intrat con mult grandess in li sala del iguanodon, ma bentost il esset un modest micri hom apu li coloss animalie. Un dama regardat li gigant e dit: „It es impossibil. Etsi un tal animal ha vivet, qualmen on posse saver su nómine?“

modest
bescheiden
animale
Tier

VIII. Erläuterungen

Pronomines

In den vorhergehenden Texten haben wir uns schon mit einem großen Teil der Pronomina bekannt gemacht.

Wir geben hier eine vollständige Übersicht:

Persönliche Pronomina:
yo ich tu du noi wir vu ihr, Sie (Subjekt) 1)
me mich, mir te dich, dir nos uns vos euch, Sie (Objekt), Ihnen
il er illa sie it es illi sie (Subjekt)
le ihn, ihm la sie, ihr it es les sie, ihnen (Objekt)
Possessive Pronomina:
mi mein tu(i) dein su sein, ihr
nor unser vor euer, Ihr lor ihr (Plur.)
Reflexive Pronomina: Reziproke Pronomina:
se sich unaltru einander

Beispiele:

Bemerkung. Nach Präpositionen können sowohl die Subjekts- als die Objektsformen gebraucht werden, jedoch nur me und te: con me, con te, con il oder con le, con noi oder con nos, usw.

1) In den ersten Jahren des Okzidental sagte man mi statt yo (ich), mu statt mi (mein) und vo statt vu (ihr, Sie).

Demonstrative und determinative Pronomina
ti der, dieser, jener tal solcher, solch ein to das, dies
tis (nur Plur. subst.) tales (nur Plur. subst.) tant so viele, so

Sollen „dieser“ und „jener“ unterschieden werden, so können ci (hier) und ta (dort) angehängt werden, im allgemeinen wird jedoch nur ti gebraucht.

Beispiele:

Interrogative und relative Pronomina:
qui? wer? quel? welcher? quo? was?
quem? wen, wem? qual? was für ein? quant? wie viel(e)?

Beispiele:

Die gebräuchlichsten relativen Pronomina sind quel (Sing.) und queles (Plur.). Für Personen wird auch qui (Sing. e Plur.) und für Sachen und Abstrakta quo (Sing.) gebraucht.

Beispiele:

Unbestimmte Pronomina:

Beispiele:

zum Inhaltsverzeichnis | zur neunten Lektion