NINESIM LECION

Un parol – un novell

Si yo prende un parol ex un lingue, it va racontar me alcun cultur-historic facte. Lass nos, por exemple, prender li german parol infanterie. Su form indica, que it es un parol pruntat ex li francesi lingue. Ergo li franceses deve har havet un cert influentie concernent li developation e organisation del german armées, altrimen on vell har conservat li genuin old german parol „Fußvolk,“ usat ancor in li decisixesim secul. Ma li parol explica ancor plu. It di, que originalmen it deve har esset usat por un cert sort del infanteríe, ad saver, por li guardie del Infante de Hispania. Li „Infante“ de Hispania es identic con li international e pro to anc occidental parol „infante,“ originant del latin „infans,“ quel es composit del prefix „in“ (ne) e „fans“ (parlant), to es, un hom, quel ancor ne posse parlar. Talmen yo veni in mi exploration a plu e plu lontan témpores e popules, e yo fini che li unesim conosset form e sense del parol, che li etymon. Li historie de un parol es un micri novelle, un excerpte ex un immensimen grand libre: li Historie del Homanité.

indicar
anzeigen
pruntar
entlehnen
influentie
Einfluß
concerner
betreffen
developar
entwickeln
genuin
echt
infante
Kind
lontan
fern, weit
etymon
Stammwort
excerpte
Auszug

Li grand idées

To quo es necessi por elevar li spíritu, ne es to, que un hom save omnicos, quo ha esset pensat e scrit in relation al spiritual natura, ne es to, que un hom deveni un encyclopedie, ma to, que li grand idées, in quel omni decovritiones termina, queles summa omni scienties, queles li filosof extrae de infinit detal’es, es comprendet e sentit. It ne es li quantitá, ma li qualitá de saventie, quel determina li dignitá del ánima. Un mann de immens erudition posse pro su manca de larg e extensiv idées, esser mult plu inferior in intellectu quam un laborero, qui, con micri saventies, támen ha trovat grand veritás. Un grand ánima es format per poc grand idées, ne per infinitá de incoherent detal’es. Yo ha conosset tre doct homes, qui apparet a me tre povri in intellectu, proque illi havet null grand pensas. Quo vale to, que un mann ha studiat quantcunc detal’at li histories de Grecia e Roma, si per li historic documentes li grand idées de libertá e bellitá e bracitá e spiritual energie ne ha flammat quam vivent foyes in su ánima?

(Channing.)

elevar
erheben
terminar
enden
determinar
bestimmen
erudition
Gelehrsamkeit
larg
breit, weit
inferior
minderwertig
incoherent
unzusammenhängend
doct
gelehrt

Anecdotes

Du yun juristes, Miller e Brun visitat sovente li sam yun dama. Un vésper Miller esset sol con illa. Il dit in tendri ton:

„Esque Vu pensa, María, que Vu posse subitmen abandonar patre e matre, sestra e fratre, ti plesent, comfortabil dom, e emigrar in li savagi West con un yun jurist, qui posse viver solmen per su profession, e serchar ta un nov hem, in quel ambi posse esser felici?“

subitmen
plötzlich
matre
Mutter
sestra
Schwester
fratre
Bruder
emigrar
auswandern
savagi
wild
profession
Gewerbe
serchar
suchen
ambi
beide
felici
glücklich

Inclinante su bell cap sur li epoles de Miller, illa chuchotat tendrimen:

inclinar
beugen
epol
Schulter
chuchotar
flüstern
tendri
zärtlich

„Yes, yo pensa que yo posse, Arnold.“

„Bon,“ dit Miller, „it es Brun, qui intente emigrar e desira un sponsa, yo va mentionar to a il.“ – – –

intenter
beabsichtigen
desirar
wünschen
sponsa
Braut

A un yun mann, qui sidet silent in un companie, Teophrástos, li famos grec filosof, dit: „Si Vu es folli, Vu acte sagimen; si Vu es sagi, Vu acte follimen.“ – – –

folli
verrückt

Aforismes

Mem li deos combatte li stupiditá in van.

stupid
dumm
in van
vergebens

Li paroles es solmen vent – li erudition consiste solmen ex paroles – ergo li erudition es solmen vent. (Swift.)

vent
Wind

Li gazettes es li secund-indicatores del historie. Ma illi es sovente de plu ínnobil metall quam li altri indicatores, e ea anc rarmen correct. (Schopenhauer.)

gazette
Zeitung
nóbil
edel
rar
selten

Quande Pythagoras hat decovrit su conosset teorema, il aportat un hecatombe al deos. Desde to li boves treme, tam sovente quam un nov veritá es decovrit. (Börne.)

sovente
oft

Li majorité del homes lassa voluntarimen presser se in li carne li spine de un fals teorie, ma illi defende se per omni forties, si on vole denove extraer it. (Pauly.)

voluntari
freiwillig
carne
Fleisch
spine
Dorn
fortie
Stärke, Kraft
denove
aufs neue, wieder

IX. Erläuterungen

Adverbies

Von Adjektiven können Adverbien, welche die Art und Weise kennzeichnen, durch die Endung -men gebildet werden. Die Betonung bleibt dieselbe wie bei den Adjektiven. Z. B.:

Wo der Sinn klar ist, kann man aber das Adjektiv wie im Deutschen unverändert als Adverb gebrauchen:

Auch wird das Adverb oft durch Umschreibung mit in maniere ausgedrückt:

Adverbien anderer Art werden durch die Endung -li gebildet, oder man benutzt präpositionale Ausdrücke:

partli = teils, consecuentli = folglich, noctli = in (li) nocte = nachts, in fine = endlich, in general = im allgemeinen, in occasion = gelegentlich, per occasion = zufällig usw.

Pronominale Adverbien:

u? wo?
ci hier supra oben
ta dort infra unten
necú nirgends extra außen
alcú irgendwo intra innen
partú überall detra hinten
a(d) u? wohin?
a(d) ci hierher up = ad supra hinauf, auf
a(d) ta dahin a bass = ad infra hinunter
adavan vorwärts ex = ad extra hinaus, aus
retro rückwärts in = ad intra herein, ein
de u? von wo?
de ci von hier de supra von oben
de ta von dort de infra von unten
qualmen? wie? auf welche Weise?
talmen so, auf diese Weise, derart presc beinahe
tam so (mit nachfolgendem Adjektiv oder Adverb) nequam keineswegs
alquam irgendwie poc a poc allmählich
apen kaum solmen nur
ne tutmen nicht ganz ya ja
tutmen ne ganu und gar nicht yes! ja!
forsan vielleicht sí! doch, ja!
junt zusammen no! nein!
quande? wann?
tande dann poy nachher
unquande einst, einmal in ante im voraus
nequande niemals depoy seitdem
alquande zuweilen, irgendwann ancor noch
ínterim inzwischen adplu, ulterior ferner
nu jetzt, nun hodie heute
strax sogleich ho-annu heuer, dieses Jahr
bentost bald ho-témpore gegenwärtig
sovente oft deman morgen
ja schon posdeman übermorgen
jamá je(mals) yer gestern
sempre immer, stets anteyer vorgestern
antey vorher
quant? wieviel?
tant soviel circa ungefähr
nequant gar nicht mult viel
alquant ziemlich, ewas un poc ein wenig
tre sehr sufficent genug
tro zu, allzu vez mal

Mit dem enklitischen -cunc erhält man: úcunc = wo immer; quamcunc = wie immer; quandecunc = wann immer, usw.

Man beachte die folgenden determinativen und relativen Adverbien und Konjunktionen:

Qualmen Vu fa it? Talmen. Wie machen Sie es? So.
Quam bell es li flore! Wie schön ist die Blume!
Tam bell quam un flore. So schön wie eine Blume.
Plu bell quam un flore. Schöner als eine Blume.
Quam un rey. Quam rey. Wie ein König. Als König.
Quam Vu save, it es talmen. Wie sie wissen, ist es so.
Quant homes esset ta? Tant quant yer. Wie viele Leute waren da? So viel wie gestern.

Conjunctiones

Die gebräuchlichsten Konjunktionen sind:

1. Beiordnende:
e und ma aber, sondern
e … e sowohl … als auch nam denn
o oder támen dennoch, jedoch
o … o entweder … oder ergo, do folglich, doch, also
ni nicht (stärker als ne) plu … plu je … desto
ni … ni weder … noch (nu nun!)
sive … sive sei es … sei es, entweder … oder nu … nu bald … bald
2. Unterordnende:
que daß quasi als ob, gleichsam
si wenn, falls benque obgleich, obschon
quam wie etsi wenn auch
esque, ca ob

Durch Zusammensetzungen mit quam un que werden viele Konjunktionen erhalten, z. B.:

sam quam gleichwie proque = pro que weil
anteque = ante que bevor, ehe porque = por que damit
posque = pos que nachdem perque = per que dadurch daß, indem

zum Inhaltsverzeichnis | zur zehnten Lektion